Realfag
Når du skal søke høyere utdanning etter videregående skole, må du sjekke om det er spesielle inntakskrav knyttet til realfag. Dette kan du lese om på vilbli.no og samordnaopptak.no. Hos oss kan du ta matematikk 1T, R1 og Kjemi 1 og Kjemi 2.
På Natur videregående skole er det matematikk på Vg1 og Vg3. Dersom du tar teoretisk matematikk (1T) på Vg1, så må du senere ta realfagsmatematikk (R1) på Vg3.
Dersom du skal ha generell studiekompetanse, så kan du ta praktisk matematikk, 1P-Y på Vg1. Da må du også fortsette med 2P-Y på Vg3.
Dette er eksempler på videre studier som kan kreve realfag:
- Veterinær, dyrepleie og helsefag
- Akvakultur
- Husdyrvitenskap
- Plantevitenskap
- Mat, teknologi og helse
- Økologi og naturforvaltning
- Lektor i realfag
- Matematikk, natur- og realfag
- Forskning på lab og i felt
- Bioteknologi
Praktisk matematikk
Praktisk matematikk er et sentralt fag for å kunne forstå og beskrive forhold og sammenhenger i samfunnet gjennom matematisk modellering. Faginnholdet er praktisk og knyttet til utdanningsprogrammet Naturbruk. Det er skriftlig eller muntlig praktisk eksamen i faget.
Velger du matematikkfaget 1P-Y (84 timer/år) på Vg1 må du bygge på med 2P-Y (140 timer/år) på Vg3.
Temaer du lærer om i 1P-Y + 2P-Y:
- Regnerekkefølge
- Prosent
- Målenheter
- Statistikk
- Excel
- Geometri
- Formelregning
- Økonomi
- Rette linjer
- Potensregler
- Funksjoner
Teoretisk-/realfagsmatematikk
Teoretisk matematikk er et sentralt fag for å tilegne seg verktøy for å kunne forstå matematiske sammenhenger. Faget skal gi elevene mulighet til å utvikle problemløsningsstrategier som skal forberede dem til videre arbeid i fag som krever matematikk. Matematikk 1T skal forberede elevene på en utdanning og et arbeidsliv som stiller krav om matematisk forståelse, gjennom teoretisk bruk av matematikk. Det er 140 timer undervisning i året og du vil ha færre timer i faget yrkesfaglig fordypning. Det er skriftlig eller muntlig praktisk eksamen i faget. Velger du dette faget, må du hos bygge på med matematikkfaget R1 på Vg3.
Temaer du lærer om i 1T + R1:
- Likninger
- Algebra
- Ulikheter
- Polynomdivisjon
- Funksjoner
- Regresjon
- Vekstfart, topp- og bunnpunkter
- Trigonometri
- Potenser og logaritmer
- Vektorer
- Programmering
Kjemi
Uansett hvilket matematikkfag du velger kan du ta Kjemi 1 på Vg2, og da blir du ikke bundet til valget ditt neste år. Faget skal gi innsikt i hvordan naturvitenskapelig kompetanse og utforskende arbeid kan bidra til å finne løsninger og forberede elevene på videre studier og et arbeids- og samfunnsliv. Det er 140 timer i året og du får færre timer i yrkesfaglig fordypning. Faget har muntlig praktisk eksamensform.
Du kan velge Kjemi 2 på Vg3. Dette faget bygger videre på kunnskap fra Kjemi 1. Du skal kunne bruke kompetanse i kjemi til å forstå virkningen av kjemiske stoffer og prosesser på individ og samfunn. Det handler også om kjemiske analyser og om nytteverdien av og ressursbruk knyttet til ulike stoffer, materialer, prosesser og kjemisk teknologi. Det kan være muntlig praktisk eller skriftlig eksamen i faget.
Temaer du lærer om i Kjemi 1+2 er:
- Labsikkerhet
- Atomer og grunnstoffer
- Stoffers oppbygning og egenskaper
- Navnsetting av molekyler, salter og metaller
- pH, syrer og baser
- Regning på konsentrasjon og mengde
- Elektrisitet og batterikapasitet
- Reaksjonstyper
- Grønn kjemi
- Mikrostruktur til næringsstoffer og DNA
- Analyse, kvalitativ og kvantitativ
- Likevekter og spontanitet
Naturfag
Naturfag gir deg kunnskap om hvordan naturen fungerer, og hvordan vi mennesker kan bruke og forvalte naturressurser på en ansvarlig og bærekraftig måte. Gjennom en kombinasjon av teori, praktisk arbeid og forsøk får du innsikt i sammenhengen mellom natur, teknologi, samfunn og mennesker. Faget skal bidra til å utvikle nysgjerrighet, kritisk tenkning og forståelse for naturen, samtidig som du lærer hvordan naturfaglig kunnskap kan brukes i praksis.
Naturfag på Vg1
På Vg1 er naturfaget tett knyttet opp mot naturbruk og praktisk arbeid i naturen. Du lærer hvordan naturressurser kan utnyttes i ulike næringer, og får kunnskap om blant annet stoffer, kretsløp og næringsstoffer. Undervisningen er praktisk og utforskende, og gir deg erfaring med hvordan naturfag brukes i virkelige situasjoner. Vi bruker blant annet skolens akvaponianlegg i undervisningen, der du får se hvordan samspillet mellom planter, fisk og næringsstoffer fungerer i praksis.
- Naturfaglig metode
- Næringsstoffer
- Helse og livsstil
- Kretsløp
- Menneskelig påvirkning på naturen
Naturfag på Vg3
I naturfag på Vg3 bygger du videre på kunnskapen din og får en dypere forståelse av hvordan verden rundt oss er bygd opp og fungerer. Du arbeider utforskende og lærer å bruke naturfaglige metoder til å stille spørsmål, undersøke fenomener og finne svar. Faget gir deg kunnskap innenfor temaer som miljø, bølger, stråling, DNA og teknologi, og forbereder deg på et samfunn der naturfaglig kompetanse blir stadig viktigere.
- Bølger
- Stråling
- Arv og evolusjon
- Bioteknologi
- Miljø og miljøgifter
- Naturfaglig metode
Undervisningsopplegg – kjemi 1
Kvantitativ analyse av syrer og baser: pH · Sterke og svake syrer og baser · Nøytralisering · Indikatorer · Titrering · Molregning
Læringsmål
- Elevene skal lære om hvordan man utfører en titreranalyse, lære om omslagsområdene til pH-indikatorer og lære om forskjeller på analyse av sterke og svake syrer og baser.
- Elevene skal lære om nøyaktighet og presisjon når de sammenligner og vurderer resultatene de får.
Beskrivelse
Timen starter med en gjennomgang av forskjell mellom kvalitativ og kvantitativ analyse og går gjennom teorien bak titreranalyser. Hvorfor gjør man det? Hva ønsker man å oppnå? Hvordan gjør man det?
Elevene blir så samlet rundt et gruppebord hvor de alle skal gjennomføre en titreranalyse av samme stoff, men med ulik indikator. De blir så veiledet og hjelper hverandre for å komme frem til mål om å bestemme konsentrasjonen av analytten. Til slutt sammenligner de resultatene og diskuterer hvorfor de fikk likt eller ulikt svar.
Hvorfor
Titrering er en veldig typisk kvantitativ analyse som man møter ofte innen kjemi. Den er anvendelig fordi den kan gjennomføres med lite utstyr, åpent nok til at mange kan se, og hvis man bruker vernebriller er det trygt nok til at man kan gjøre det åpent. Titreranalyser er også aktive siden elevene hele tiden må gjøre noe i stedet for å måtte vente på at noe skal bli klart. Det er også sterke farger og en tydelig fargeendring som viser at man er ferdig, og alle elever uansett alder liker fargeendringer.
Undervisningsøkten bygger videre på undervisning fra ukene før om syrer, baser og pH. Elevene har tidligere lært om og regnet på reaksjoner mellom syrer og baser, og nøytralisering, så titrering er en naturlig videreføring av forståelsen av tema.
Økten tester også titreringen på både sterk og svak syre og åpner muligheten til å se med egne øyne at svaret blir feil hvis man velger feil indikator. De kan lære om det teoretisk og at man må tenke på hvilken man bruker. Men den beste måten å lære på er ved å se at svaret blir feil og så diskutere hvorfor.
Har man mestret syre-base-titrering har man mestret det meste om syrer og baser, pH og molregning.
